shutterstock_51179569-725806-edited.jpg

Aggresjon, utagering og raserianfall er lite tilpasset atferd som kan oppstå som lyn fra klar himmel og gjøre arbeidsdagen for de ansatte svært krevende. Som leder har du ansvar for å samle informasjon og avdekke hvilke forhold barnas utfordrende atferd samsvarer med og iverksette tiltak i henhold til dette. Dette ansvaret kan kjennes tyngende i en hektisk arbeidshverdag, men leser du dette blogginnlegget vil du allerede være godt på vei:

Sinne er ikke negativt

Sinne og aggresjon har ikke noe med hverandre å gjøre. Sinne er en normal emosjonell tilstand på lik linje som andre følelser. Sinne er en naturlig reaksjon som aktiviseres når vi som mennesker er i situasjoner vi ikke liker å være i. Det er først når sinnet eskalerer og hemmer oss i å gjøre rasjonelle vurdering at det kan bli dysfunksjonelt og ende i blant annet aggresjon. Sinne er altså i seg selv ikke negativt, det er hva hver enkelt gjør med sinne som kan være mer eller mindre akseptabelt.

Sinne kan være hierarkisk oppbygd fra lett irritasjon som kan være vanskelig å oppdage, til full beredskap av kroppens aktiveringssystem. Mange barn har vansker med å uttrykke sinne på en passende måte. De velger ofte å ty til aggresjon i mangel av andre ikke-aggressive strategier. Enkelte barn gir uttrykk for at de ikke har annet valg når de kjenner sinne bygger seg opp.

Les også: Krisehåndtering: Hvilket ansvar har du som leder i offentlig sektor?

Velg tiltak som er minst mulig inngripende

Når en situasjon oppstår er det viktig at man velger tiltak som er minst mulig inngripende. Målet med tiltaket skal være å roe ned situasjonen. Det er viktig at tiltakene som igangsettes er forankret i atferdens funksjon, ikke topografien av det barnet gjør.

Spør deg selv: Hvorfor gjør barnet det det gjør? Det kan enten være for å oppnå noe barnet definerer som et gode, eller for å slippe unna noe barnet definerer som et ubehag.

I følge Albert Bandura kan aggresjon betraktes som lært atferd og vil som all annen type atferd oppstå, bli formet og forsterket i samspillet med omgivelsene. Det å fremvise utfordrende atferd kan være en meget effektiv måte å påvirke omgivelsene sine på.

Det er spesielt to situasjoner som kan være med på å opprettholde problematferd

  • For å oppnå noe, som trøst, kjeft, kroppskontakt, materielle goder eller andre former for oppmerksomhet.
  • For å slippe unna spesielle aktiviteter/krav. Aktiviteter eller krav som for personen vil være ubehagelig eller som de ønsker å unnslippe.

En annen måte å tolke utfordrende atferd på kan være ut fra frustrasjonsaggresjonsteori der hensikten med atferden er å skade motstanderen fysisk eller psykisk.

Det synes vanskelig å enes om en presis definisjon av aggresjonsbegrepet da fenomenet kan belyses fra ulike perspektiver. En annen måte er å dele aggresjonsbegrepet inn i:

  • proaktiv aggresjon (målorientert og kalkulerende) og
  • reaktiv aggresjon (sinne/affektdrevet).

Kenneth A. Dodge skriver at disse formene skiller seg fra hverandre i form av hvorfor aggresjonen oppstår og karakteristika hos utøveren. Det kreves at barnas nærpersoner på omsorgs- og opplæringsarenaen har grunnleggende analytiske redskaper. Dette for at de skal være i stand til å vurdere i hvilken sammenheng atferden forekommer, som igjen har direkte innvirkning på valg av tiltak i de ulike situasjonene.

Proaktiv aggresjon kan forstås som en strategi barnet benytter der målet ved atferden primært handler om hva barnet oppnår ved aggresjonen mer enn aggresjonen i seg selv.

Det kan være et ønske om tilegnelse av oppmerksomhet, status, makt eller en materiell gode. For ytterligere avklaring av begrepet kan proaktiv aggresjon deles opp i underkategorier som:

  • instrumentell aggresjon der hensikten er tilgang av materielle goder, og
  • mobbing der hensikten er oppnåelse av sosiale goder fra omgivelsene. Ut fra denne forståelsen kan utforming av hensiktsmessige strategier knyttet til mobbeproblematikk utformes.

Reaktiv aggresjon handler om en frustrasjon – sinne – aggresjonssammenheng der barnet handler utenfor egen kontroll. Det beskrives som en følelsesbetinget, affektiv reaksjon som også blir kalt impulsiv aggresjon, noe som viser til spontane aggressive følelsesutbrudd som ikke samsvarer med den provoserende hendelsen.

Fokuser på å utvikle ferdigheter

Som nevnt har atferdens funksjon en direkte innvirkning på alternativ tiltaksutforming knyttet til barn som utfordrer. Mange barn tror de ikke har noe annet valg enn å respondere med aggresjon og utfordrende atferd i ulike sosiale situasjoner.

Det bør ytterligere være fokus på å etablere samhandlings- og analytiske ferdigheter hos barns nærpersoner. Man bør gi barn innsikt i hva som forårsaker sinne, etablere strategier for sinnedempende teknikker og samtidig øke barnets perseptuelle ferdigheter og deres funksjonelle handlingsrepertoar i ulike sosiale kontekster.

Les også: Hvordan sørge for virkningsfulle kompetansetiltak?

Ønsker du å lære mer om god ledelse i offentlig sektor? Sjekk ut e-boken vi har skrevet om hvordan man skaper et godt og trygt arbeidsmiljø for de ansatte:

Last ned gratis: Fem-trinns samarbeidsmodell for å bedre vernearbeidet Last ned nå ›