Hvordan kan emosjonelle utfordringer vise seg hos barn og unge? Hva kan være bakgrunnen for at barn eller ungdom viser unngåelsesatferd i sosiale situasjoner? Hvordan kan relasjonen med andre hemme eller fremme barnets initiativ og deltakelse i fellesskapet?
Emosjonelle utfordringer
Emosjonelle utfordringer hos barn og unge kan handle om ulike former for angst og utrygghet, depresjon, tvang og tilknytningsvansker. Barnet kan ta kontroll over usikkerheten sin gjennom å trekke seg tilbake fra andre, unngå mange aktiviteter og situasjoner i det daglige, bli rigid og lite spontan, miste energi og ikke klare å konsentrere seg på skolen. Noen overkompenserer for å prøve å skjule et lavt selvbilde eller en vanskelig livssituasjon. De perfeksjonistiske og høytpresterende av barna viser likevel liten glede over å mestre, siden de strever med følelsene sine og føler seg lite verdt. Barn med emosjonelle utfordringer klarer etter hvert ikke å henge med i det sosiale fellesskapet med jevnaldrende og blir ensomme og isolert. Det å ikke ha en venn er den største stressfaktoren et barn kan oppleve og virker svært uheldig inn på selvbildet. Hvis heller ikke de voksne forstår barnets behov i miljøet, gir barnet opp troen på at situasjonen vil endre seg.
Les også: Hvem kan undervise Jonas? Tilpasninger for elever med stort læringspotensial
Relasjonens betydning for barnets selvfølelse
Kvaliteten på relasjonen mellom voksne og barn er det som sterkest virker inn på barnets emosjonelle utvikling og syn på seg selv. Barnet lærer om seg selv og andre gjennom andres tilbakemeldinger på det. Hvis barnet stadig får høre at det ikke gjør ting godt nok, blir oversett eller får manglende respons på handlingene sine, skaper det tvil og usikkerhet hos barnet.
Hvis omsorgspersonene rundt barnet definerer det negativt, avkrefter barnet eller engasjerer seg lite i barnets opplevelser, begynner barnet å ta innover seg den negative eller mangelfulle responsen og får et bilde av seg selv som en med liten verdi. Hvis barnet derimot møtes med respekt og anerkjennelse og blir møtt på følelsene sine av andre, vil barnet få tillit til seg selv og andre og tør da lettere å handle og vise hvem vedkommende er i miljøet.
Les også: Hva gjør vi med de tause barna?
Barnet vil bli mindre redd for å miste seg selv til andre eller at andre skal definere vedkommende negativt. Det handler gjerne om å endre på relasjonen for å gi barn med emosjonelle utfordringer nye muligheter for mestringsopplevelser. Gjennom å bygge opp en varm og trygg relasjon til barnet som tar utgangspunkt i barnets interesseområder og bygger på det barnet er opptatt av, vil det få nye og positive erfaringer fra samspill.
I denne relasjonen gir vi barnet muligheten til å gå fra en forventning om å mislykkes til en forventning om å lykkes, fra en følelse av mistillit til en følelse av tillit og fra et ønske om å unngå situasjoner til et ønske om å utforske. Sammen med en lyttende voksen som lever seg inn i barnets opplevelse, lærer barnet å ta initiativ og delta sammen med andre, uttrykke egne meninger, ønsker og behov og stå for dem. Gjennom å bli møtt med empati og bekreftelse, utvikler barnet en større forståelse for sine egne og andres følelser, ønsker og motiv. Når barnet er sikker på sin egen verdi i fellesskapet, kan det flytte fokuset fra seg selv til andre.
