Et grunnleggende trekk ved vårt rettssystem er at menneskets fysiske og psykiske integritet ikke skal krenkes. Menneskerettighetene bærer prinsippet om menneskets absolutte og universelle ukrenkelighet med rett til beskyttelse mot overgrep, ydmykelse og uverdig behandling.
Disse prinsippene er ment å inngå i rammebetingelsene for praksis i helse- og omsorgstjenestene. Retten til likeverdighet, trygghet og respekt for privatlivet og ytringsfrihet inngår i brukerens grunnleggende rettigheter.
Pasientene har rettigheter og helsepersonell har plikter
Kravet til samtykke er lovfestet som alminnelig rettsgrunnlag for å yte helsehjelp, og fremgår av de sentrale lovene innen helse- og omsorgstjenesten. Vi må ha en forsvarlig forvaltning i et rettighetsbasert samspill med pasienten. Slik forvaltning er betryggende for pasienten.
Retten til medvirkning og tilgang på informasjon er grunnleggende pasient- og brukerrettigheter. Brukermedvirkning og pårørendemedvirkning står mer i fokus enn noen gang. Aldri før har vi hatt så klare føringer om at dette er av avgjørende betydning i utforming og gjennomføring av helse- og omsorgstjenestene.
Dette krever kunnskap på samtykkekompetanse blant personalet.
Er pasienten samtykkekompetent?
Det er den som yter helsehjelpen som avgjør om pasienten er samtykkekompetent. Dette er grunnleggende i arbeidsdagen og yrkesutøvelsen for alle som jobber med ulike brukere på institusjoner og i hjemmebasert omsorg.
Hva skjer med meg? Hva kan helsepersonell gjøre med meg? Hvordan kan jeg ytre meg for å styre over min egen kropp, helse og hverdag som pasient og bruker av tjenester?
Som helsepersonell skal vi sikre at pasienten har forstått informasjonen som er gitt og betydningen av denne. Vi skal tilrettelegge etter den enkeltes evne, forutsetning og behov, slik at pasienten selv skal kunne medvirke. Dette betyr også at pasienter har rett til å ta valg som andre kan oppfatte som «dårlige». En kan gjøre valg etter egne ønsker og egne vurderinger, dette kan innebære valg som kan ha negativ konsekvenser eller ansees som «ukloke valg».
Dette gjelder retten til å ta imot helsehjelp, valg av tilbud og ikke minst valget om å ikke motta behandling. Ofte møter vi eldre som på tross av alvorlig sykdom ønsker å bo hjemme og leve et så normalt liv som mulig. Vurdering av egen livskvalitet, egen opplevd livsglede og verdighet tilhører det enkelte individ. En av de viktigste egenskapene hos helsepersonell er å respektere dette.
Hvordan forstå pasienten
I vurderingen av pasientens samtykkekompetanse legger man vekt på pasientens evne til å uttrykke et valg. Videre ser man på pasientens evne til å forstå informasjon, anerkjenne den som relevant, evnen til å resonnere og gjøre avveininger for deretter å ta en beslutning om egen situasjon.
Det å vurdere samtykkekompetansen krever kjennskap og informasjon om pasienten. Det er derfor viktig at vi som helsepersonell er gode til å kommunisere og samhandle. Når vi er kjent med pasienten vil vi kunne ta gode avgjørelser sammen og bidra til å finne gode tiltak. Det er ikke bare et lovpålagt krav, men vurderingen skal sette i gang refleksjoner og gi økt innsikt i pasientens virkelighetsforståelse og ressurser.
Det kreves ingen begrunnelse når pasienten har samtykkekompetanse, men det skal alltid dokumenteres i pasientens journal hva som er pasientens ønske og vilje. Pleieplan eller tiltaksplan skal være en god beskrivelse av den helsehjelpen pasienten skal ha. Når vurderingen blir gjort ut i fra et individuelt plan blir pasienten en mer aktiv del av den gitte helsehjelpen.
Les også: Hvorfor satse på lederutdanning innen helse og omsorg?
Endring i livssituasjon
Pasienter kan oppleve å komme i en livssituasjon der de blir vurdert som «ikke samtykkekompetent». Som følge av akutt sykdom, sykdomsutvikling eller lignende, kan pasienten i en periode miste hele eller deler av sin samtykkekompetanse. De vil da ikke være i stand til å uttrykke egen vilje eller ta avgjørelser om egen helse og situasjon.
Helsepersonell har et bedre grunnlag for å utøve helsehjelp etter pasientens vilje når det på forhånd avklares hvordan vedkommende ønsker helsehjelp dersom en situasjon skulle oppstå. Vurdering av tiltak kan da baseres på tidligere innhentet samtykke, og kjennskap til pasientens vilje.
Bortfall av samtykkekompetansen
Samtykkekompetansen kan falle helt eller delvis bort dersom pasienten åpenbart ikke er i stand til å forstå hva samtykket omfatter. Dette kan skyldes fysisk eller psykisk forstyrrelse, senil demens eller psykisk utviklingshemming. For at pasienten skal kunne regnes som ikke samtykkekompetent, må vedkommende åpenbart ikke være i stand til å forstå informasjonen, begrunnelsen for helsehjelpen og hva samtykket innbefatter. Pasienten kan være samtykkekompetent på flere områder selv om pasienten er vurdert til å ikke være kompetent på enkeltområder. Kompetansen er altså intet "enten eller". Dersom det er tvil, skal pasienten regnes som samtykkekompetent. Helsepersonell må ha kjennskap til helse og omsorgstjenestelovens kapittel 9 og pasient og brukerrettighetsloven kapittel 4.
I saker der pasienten ikke er samtykkekompetent og motsetter seg nødvendig helsehjelp, kan helsehjelp ytes mot pasientens vilje. En avgjørelse om manglende samtykkekompetanse skal være skriftlig og begrunnet. Informasjonen skal legges frem for pasienten og pasientens nærmeste pårørende.
Helsehjelp som innebærer en alvorlig inngripen for pasienten, kan gis dersom det ansees å være i pasientens interesse, og det er sannsynlig at pasienten selv ville gitt tillatelse til dette. Avgjørelsen skal tas i samråd med annet kvalifisert helsepersonell. Der det er mulig skal det innhentes råd fra nærmeste pårørende om hva pasienten selv ville ønsket. Videre skal denne informasjonen nedtegnes i pasientens journal.
Øyeblikkelig hjelp- situasjoner og helsepersonells plikt til å gripe inn i nødrettssituasjoner kan føre til inngrep uten samtykke. Det er da ikke nødvendig med informert samtykke. Det er i tillegg viktig å kjenne til at det er lovfestet visse unntak fra denne plikten; Pasientens rett til å nekte helsehjelp i særlige situasjoner.
Les også: Helseledelse: Derfor valgte vi et skreddersydd lederprogram
Praktisk tilnærming og kunnskap
Med dette godt plassert i ryggmargen vil ansatte være tryggere i sin arbeidshverdag. Selvtillit og kompetanse gjør ansatte mer beredt til å ta gode avgjørelser.
Det vil også sikre forsvarlighetskravet til kommunen og gjøre kommunen i stand til å etterleve sentrale føringer, lov og forskrift.
Profesjonsetikk vil alltid være sentralt for helsefolk; Taushetsplikt, opplysningsrett, opplysningsplikt og meldeplikt – og kravet om forsvarlighet og verdighet likeså. Dokumentasjon og journalføring sikrer at både pasient og ansatte på ulike skift klarer å følge med på tilstand og utvikling. Det skaper trygghet for pasient, bruker og pårørende.
