shutterstock_121795327-018152-edited.jpg

Dagens bygninger har ofte svært avanserte konstruksjoner og inneholder mange komplekse systemer. Derfor kreves det fagfolk med bred kompetanse for å ivareta drifts- og vedlikeholdsbehovet.

Tradisjonelt var det vaktmesteren som har hatt ansvaret for drift- og vedlikehold av bygninger og tilliggende uteområder. Vedkommende var gjerne selvlært, og hadde ved hjelp av opparbeidet kunnskap og erfaringer - samt relativt enkle verktøy, mulighet til å fikse og ordne det meste selv. Autorisasjonskravene var beskjedne og man var sjelden fremmed for å reparere problemer knyttet til både vann, avløp og elektriske installasjoner.

Imøtekommer nye krav og lover

Med tiltagende kompleksitet og innfasing av nye krav i form av lover og forskrifter, har man i dag helt andre krav til spesialkompetanse for å drifte og vedlikeholde bygg.

Vaktmesteren har fått mer omfattende oppgaver, blant annet når det gjelder krav til dokumentasjon av tilstand og vedlikeholdsrutiner. For å drifte og vedlikeholde et bygg etter dagens standarder må vaktmesteren ha et tett og godt samarbeid med en rekke spesialister innen ulike fag. Han må kunne vurdere behov for ekstern kompetanse og rekvirere denne - sånn sett kan man litt flåsete si at mobiltelefonen er et av de viktigste verktøyene for en vaktmester i dag.

Fagfolk tilkalles enten det gjelder ventilasjonsanlegg, elektriske installasjoner, vann og avløp eller andre ting. Det må nevnes at en god del vaktmestere har fagbrev fra en av de nevnte disipliner, og disse kan selvfølgelig utføre en del av de mer spesialfaglige oppgavene selv. Det kreves imidlertid stadig oftere påfyll av kunnskap for å holde tritt med utviklingen, slik at man har de nødvendige faglige godkjenningene i orden.

Les også: 8 punkter som sikrer en suksessfull kompetanseplan

Helse, miljø og sikkerhet

Det nye byggdrifterfaget tar sikte på å ivareta nettopp denne nye, utvidede rollen som dagens byggdriftere blir stilt overfor. Videre er det også et klart mål at byggdrifterfaget skal bidra til økt fokus på forebyggende helsearbeid. En helhetlig tankegang rundt helse, miljø og sikkerhet skal gi brukere og besøkende av bygg bedre klima og sikkerhet.

Byggdrifteren er en ressurs for eiere og brukere av bygninger. Med sin kompetanse i gode og sunne arbeidsforhold, generell ivaretakelse av bygg, miljø og energisparende tiltak, vil byggdrifterens rolle være avgjørende i forhold til å optimalisere driften og sørge for at verdiene i bygningsmassen ivaretas på en forsvarlig måte.

Alder er ingen hindring

Arnt Jensen i Vardø kommune har vært vaktmester siden 1976. Han har i en førtiårsperiode fulgt den rivende utviklingen fra vaktmester til byggdrifter. Jensen har vært sentral i Fagforbundet, som er en av hovedaktørene i arbeidet for å få egen læreplan i dette faget. Fagbrev i byggdrifterfaget bygger på og videreutvikler vaktmesteryrket. Et av målene med dette arbeidet er å gi unge i dag, som ønsker å bli byggdriftere, en utdanningsmulighet.

Les også: Dette bør ledere i offentlig sektor kunne om innovasjon

Det er også en gylden mulighet for de voksne arbeidstakerne som allerede drifter og vedlikeholder bygg. De får en mulighet til å dokumentere sin kunnskap ved å ta fagbrev som praksiskandidater. Jensen har selv tatt teorien til byggdrifterfaget og venter nå på å avlegge den praktiske prøven. Alder er ingen hindring for å tilegne seg ny kunnskap sier Arnt Jensen.

Opplæringen skal blant annet bidra til å dekke behovet for å:

  • Oppnå trygge bygg for næring, oppvekst, omsorg og boliger som ivaretar folkehelsen
  • Tilfredsstille byggeieres behov for dokumentasjon som følge av krav i lover og forskrifter
  • Oppnå optimal energibruk og miljøvennlig drift og bidra til et bærekraftig og ressursbesparende samfunn
  •  Bevare byggverkenes verdi i livssyklusen gjennom korrekt drift og vedlikehold

Her finner du mer informasjon om hvordan man drifter og vedlikeholder bygg.

 

  Ta kontakt for en FAGPRAT