shutterstock_516628723-577603-edited.jpg

«Jonas er 11 år og har et stort læringspotensial. Han kan løse oppgaver i matte på universitetsnivå, men som alle andre barn, er Jonas nervøs for å begynne på ungdomskolen, han er frustrert over egen håndskrift, samler ennå på Pokemonkort, håper på å spille fotball for Viking en dag og han blir ofte irritert på lillesøstera si».

I denne beskrivelsen ser vi en kombinasjon av intellektuelle ferdigheter som en voksen og  interesser som barn  som er vanlig hos elever med stort læringspotensial.

Elever med stort læringspotensial (10-15 % av elevpopulasjonen) er ikke nødvendigvis de flinkeste elevene i klassen eller  de som har toppkarakterer,  men de har stort potensial til å oppnå fantastiske resultater i et eller flere fag og på et nivå som er mye høyere enn jevnaldrende om de får riktig tilpasset opplæring og støtte i skolen (Idsøe, 2014;  NOU, 2016).

Les også: Hva gjør vi med de tause barna?

Problemstillingen er: Hvordan kan man forvente at Jonas skal passe  inn i mattetimene som er designet for barn med mer moderate/harmoniske evner? Hvordan kan man forvente at lærerne kan tilpasse undervisningen til Jonas sine læringsbehov når dette er ikke et tema i lærerutdanningen?

Samtidig, i likhet med alle andre barn, har Jonas også krav på et opplegg som er tilpasset sitt  kunnskapsnivå, han har også rett til et verdig liv hvor  han kan utvikle seg i henhold til sitt potensial. Dette er i samsvar med opplæringsloven, som sier at opplæringen skal tilpasses evnene og forutsetningene til den enkelte eleven (Opplæringslova § 1-3).

Å inkludere Jonas er ikke lett, han trenger både tilpasset undervisning i matte,  men også mye emosjonell støtte fra læreren. Alt for ofte blir disse elevene  holdt tilbake i timene og bedt om  å tilpasse seg  et «one size fits all» opplegg. Da viser forskningen at mangel på tilpasset opplæring kan føre til frustrasjon, atferdsproblemer, tap av selvfølelse, kjedsomhet, latskap, underprestering og frafall (Borte, 2016).

Les også: Dette bør ledere med ansvar for barn og unge vite om atferdsproblemer

Skole Norge trenger mer kunnskap om hva slags læringsbehov elever med stort læringspotensial har og kompetanse om å tilpasse opplæringen for disse elevenes behov i klasserommet!

Ønsker du å lære mer kan du se kursene vi tilbyr.

Referanser:

Børte, K., Lillejord, S. & Johansson, L. (2016). Evnerike elever og elever med stort læringspotensial: En forskingsoppsummering. Oslo: Kunnskapssenter for Utdanning. 

Idsøe, E.M.C. (2014). Elever med akademisk talent i skolen. Oslo: Cappelen Damm Akademisk

NOU 2016:14 (2016). Mer å hente – Bedre læring for elever med stort læringspotensial. Oslo: Kunnskapsdepartementet.