shutterstock_174875987-867791-edited.jpg

De fleste virksomheter har et ønske om å skape myndiggjorte medarbeidere. Det krever at alle lederne behersker et bredt reportoar av ledermetodikker og er villig til å gi de ansatte frihet nok til å ta egne beslutninger. I dette blogginnlegget gir jeg mine beste tips til hvordan man som leder kan skape og utvikle myndiggjorte medarbeidere:

Det handler ikke om å gi fra seg autoritet eller ansvar

Som leder har du lov til å være styrende og ta beslutninger, men det er også ditt ansvar å benytte riktig metodikk på riktig tidspunkt. Derfor er det først og fremst viktig at du får oversikt over hvilke lederstiler du behersker og hvilke du er nødt til å utvikle.

Dagens ansatte, og da spesielt generasjon Y, stiller andre krav til lederne sine enn det som tidligere var vanlig. De forventer involvering, og at lederen skal se dem, utfordre dem og hjelpe dem å nå satte mål.

Metodene jeg beskriver i dette blogginnlegget har eksistert i mange år, men fordi samfunnet har endret seg, nye generasjoner har entret arbeidsmarkedet og etablerte strukturer har falt vekk, har de blitt mer aktuelle enn noen gang. De ansatte har fått behov for selvledelse og selvrealisering, og de begrepene går hånd i hånd med autonomi og myndiggjøring.

Konkrete metoder enhver leder bør beherske

Følgende metoder er viktig å beherske når man skal lede myndiggjorde medarbeidere:

Relasjonell ledelse

Å skape en god relasjon til de ansatte er helt avgjørende om man skal klare å utvikle sine medarbeidere og løse krevende oppgaver. Det handler om å skape en grunnleggende tillitt og trygghet mellom leder og medarbeidere, og ikke minst medarbeiderne imellom.

Aktiv lytting

Aktiv lytting handler om å stille åpne spørsmål, få medarbeiderne til å reflektere over ulike problemstillinger og resonere seg frem til løsninger. Denne teknikken er helt nødvendig for ledere som vil utvikle myndiggjorte medarbeidere fordi erkjennelser og læring skjer gjennom refleksjon og bruk av metoder som «rigger» vedkommende til å ta beslutninger.

Les også: 7 punkter som sikrer gunstige medarbeidersamtaler

Samtidig vil medarbeiderne få en nærmere relasjon til deg som leder, kjenne seg verdsatt og forhåpentligvis føle at virksomheten er et givende sted å jobbe.  

Styrkebasert coaching og coachende lederstil

Arenaen for bruk av coaching er helt flytende og kan foregå alt fra 10 min til en time. Det er viktig å merke seg at en leder aldri kan fungere som en ren coach. Dette fordi coaching i utgangspunktet er maktfritt, og en leder naturlig nok besitter en del makt.

Det er allikevel mulig å drive coachende lederskap og mange, særlig unge, forventer nettopp dette. Coaching egner seg spesielt godt under medarbeidersamtalene. Teknikken kan virke både forebyggende og tillitsskapende.

Selvledelse

Selvledelse dreier seg om evnen til å verdiforankre, planlegge og gjennomføre målrettet atferd. Basert på forutsetninger knyttet til selvopplevd mestringsevne, selvstendighet, motivasjon og selvinnsikt.

Mange medarbeidere er vant til å få beskjed om hva de skal gjøre. De er vant til å se opp til autoriteter og er blitt til umyndiggjorte «objekter». De gjør oppgaver av plikt og lederen sitter med det fulle ansvaret derom en feil oppstår. «Jeg bare jobber her» kan være uttrykk for en slik «lært hjelpeløshet».

Disse medarbeiderne kan oppleve det å ta egne beslutninger som ubehagelig. Derfor bør selvledelse gjennomføres gradvis, og du må være forberedt på å møte motstand. Aktiv lytting/coaching er en god metode å benytte i kombinasjon med selvledelse.

Les også: Hvordan utvikle et godt lederteam?      

De ansatte må eie sin visjon og sine egne mål

Myndiggjorte medarbeidere eier sine egne mål. Det betyr at de i stor grad er delaktige når personlige mål skal utformes. En leder kan for eksempel be medarbeideren evaluere eget arbeid på en skala fra én til ti.

Hvis den ansatte da legger seg på en sekser eller syver, kan du be vedkommende tenke seg opp til en åtter og spørre hva som ville vært annerledes/bedre da. Slik får medarbeiderne resonere seg frem til hvilke punkter de ønsker å utvikle seg på og dere kan i felleskap sette realistiske mål. Slik skapes også indre motivasjon.