Inhabilitet - En utfordring i offentlig saksbehandling

Skal kommunene og andre offentlige organer fungere etter sin hensikt, må befolkningen ha tillit til at de vedtak som disse organene fatter, er korrekte. En fundamental forutsetning for at et vedtak skal bli fattet på bakgrunn av korrekt saksbehandling, faktumbedømmelse og lovanvendelse, er at saksbehandleren er uhildet, eller habil som vi gjerne kaller det. Vedkommende saksbehandler og hans overordnede, må ikke ha en slik tilknytning til saken at det kan trekkes i tvil om avgjørelsen er truffet på et objektivt og uhildet grunnlag. Kun avgjørelser truffet ut fra en upartisk tilnærming til saksfaktum og lovtolkningen, oppnår allmennhetens tillit.

Dersom saksbehandler eller overordnet ikke er upartisk sier vi gjerne at vedkommende er inhabil.

I Norge oppfattes ofte inhabilitet som noe tilnærmet kriminelt. Mulig personlig gevinst og/eller egeninteresse av et bestemt utfall av vedtaket blir ofte lansert som mulig årsak til at inhabilitet forekommer. I virkeligheten kan årsaken til at inhabilitet inntrer være mye mer sammensatt enn at noen ønsker å berike seg selv eller sine nærmeste. I noen tilfeller kan dette skje bortimot helt uforskyldt.

Media griper begjærlig saker om mulig inhabilitet i offentlig sektor, og blåser gjerne opp marginale habilitetsforhold i kampen om gode opplagstall og/eller klikk på sine nettsider.

Private parter kan også spre påstander om inhabilitet via for eksempel sosiale media, som fort kan få fotfeste som sannhet. Dette kan skyldes at det fremstår som saksbehandler har hatt en eller annen form for egeninteresse i avgjørelsen.

Andre ganger foreligger det omstendigheter som fremstår som inhabilitet, men som faller utenfor lovens definisjon av inhabilitet.

Les også: Dette bør enhver leder i offentlig sektor vite om arkivering og dokumentsikkerhet

Grundig kjennskap til reglene om inhabilitet er en grunnleggende forutsetning for å styre klar av de ulike typene inhabilitetssituasjoner som kan oppstå. Da kan man unngå omdømmetap for offentlig sektor og at et vedtak blir å anse som ugyldig i henhold til forvaltningsloven § 41, fordi inhabiliteten kan ha medført at vedtaket er ugyldig.

Regelkunnskap er også viktig for å vite når det ikke foreligger inhabilitet i lovens forstand. Slike saker bør imøtegås for å ivareta tilliten til kommunen.

Verserende sak om inhabilitet kan være veldig ressurskrevende særlig dersom det blir en mediasak og parten som er rammet bærer ved til bålet i det offentlige ordskiftet fordi vedkommende er svært opprørt over mulig egeninteresse i hans sak. Slike innspill blir fort tatt til inntekt for at vedtaket må være ugyldig.

Det finnes en rekke årsaker til at inhabilitet inntrer. Dette er nærmere regulert i Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker av 1967, «forvaltningsloven», som gjennomgås nedenfor.

Hvem omfattes av inhabilitetsreglene?

Forvaltningsloven § 6, 1. ledd slår fast at inhabilitetsreglene gjelder for «offentlig tjenestemann».
Med «offentlig tjenestemann» menes en som er ansatt i stat eller kommune.
Offentlig tjenestemann vil også omfatte innleide personer være som er med på å legge grunnlaget for et vedtak. Dette kan eksempelvis være innleid saksbehandler i Barnevernet, eller foretak som utfører skjenkekontroller for kommunen.

Forvaltningsloven § 10 klargjør at «foruten for offentlige tjenestemenn gjelder bestemmelsene i kapitlet her tilsvarende for enhver annen som utfører tjeneste eller arbeid for et forvaltningsorgan. Bestemmelsene gjelder ikke statsråd i egenskap av regjeringsmedlem.».

Les også: Dokumentsikkerhet og informasjonssikkerhet i offentlig sektor er et ledelsesansvar

Hvilke deler av saksbehandlingen omfattes av habilitetsreglene?

Forvaltningsloven § 6(1) fastslår at inhabilitet omfatter både når den offentlige tjenestemannen;

  • «tilrettelegger grunnlaget for en avgjørelse» og/ eller
  • «treffer avgjørelse i en forvaltningssak»

Dette vil i praksis si at både det å utarbeide et saksfremlegg og det å treffe selve vedtaket, er omfattet av habilitetsreglene. Det er dog unntak for ren faktainnhenting, uten nærmere bearbeidelse mv.

Inhabilitet på grunn av partsforhold eller partstilknytning

I henhold til forvaltningsloven § 6(1) vil en saksbehandler alltid være inhabil i en sak som han selv er part. Det vil si at han ikke kan saksbehandle sin egen søknad.

Inhabilitet på grunnlag av slektsskap

I henhold til forvaltningsloven § 6(1) bokstav (b) er en saksbehandler inhabil når han er i slekt eller svogerskap med en part i opp- eller nedstigende linje eller i sidelinje så nær som søsken. Det vil si at en saksbehandler er inhabil til å saksbehandle saker hvor egne barn eller foreldre, eller søskenbarn, er part i saken.

Inhabilitet på grunn av ekteskap, fosterbarn

Etter forvaltningsloven § 6(1) bokstav (c) er en saksbehandler også inhabil når han er eller har vært gift med eller er forlovet med eller er fosterfar, fostermor eller fosterbarn til en part.

Inhabilitet på grunn av vergeforhold

Etter forvaltningsloven § 6(1) bokstav (d) er en saksbehandler også inhabil når han er verge eller fullmektig for en part i saken eller har vært verge eller fullmektig for en part etter at saken begynte.

Når inhabilitet likevel ikke er en saksbehandlingsfeil

Kurante avgjørelser

Avgjørelser hvor det ikke er rom for noe skjønn, kan tas av inhabil saksbehandler.

Eksempelvis i en kommune der rådmannens kone er saksbehandler for tildeling av parkeringskort som alle ansatte på rådhuset har krav på. Hun kan da fatte vedtak om at hennes mann (rådmannen) skal tildeles parkeringskort, uten at denne inhabiliteten gjør vedtaket ugyldig. Årsaken til dette er at inhabiliteten har ikke noen reell betydning for vedtakets innhold, og da blir ikke dette noen saksbehandlingsfeil.

Dersom saksbehandlingen inneholder et eller annet element av behovsprøving og det ikke er nok til alle som søker, blir saken en annen.

Hastesak

Dersom beslutningen haster og det vil ta tid å finne en habil beslutningstaker, kan vedtak utferdiget av inhabil saksbehandler likevel være gyldig. Eksempelvis teknisk sjef rekvirerer sin brors entreprenørfirma til å lage flomvoll, fordi det ikke finnes annen entreprenør i nærheten og det heller ikke er tid til å finne en habil saksbehandler.

«Smitte» av inhabilitet

Dersom en overordnet er inhabil, kan ingen underordnet tjenestemann ta beslutningen. Dersom rådmannen er inhabil, er alle andre i kommunen inhabile i saken, og saksbehandlingen må settes ut til en annen kommune, en såkalt «sette-kommune».

Hvem tar beslutning om en tjenestemann er inhabil?

Saksbehandler tar i utgangspunktet selv beslutningen om han er inhabil. Er han usikker, skal dette i god tid tas opp med nærmeste overordnede. Dersom noen utenfor krever det, skal den overordnede avgjøre inhabilitetsspørsmålet. Dersom vedtaket i saken skal tas av et råd eller nemnd med flere beslutningstakere, det vil si beslutningen ikke tas av saksbehandler alene, skal rådet også ta beslutningen om den enkelte deltakers inhabilitet.

Les også: Jobber du i offentlig sektor? Her har du 8 tips til bedre språk

Unntaksregel – særlige omstendigheter

Forvaltningsloven § 6(2) fastslår dessuten at: «Likeså er han ugild når andre særegne forhold foreligger som er egnet til å svekke tilliten til hans upartiskhet; blant annet skal legges vekt på om avgjørelsen i saken kan innebære særlig fordel, tap eller ulempe for ham selv eller noen som han har nær personlig tilknytning til. Det skal også legges vekt på om ugildhetsinnsigelse er reist av en part.»

Dette er en skjønnsmessig bestemmelse som skal fange opp alle de tilfellene som ikke fanges opp av typetilfellene som nevnt ovenfor, der det likevel er omstendigheter ved saken som gjør saksbehandlers tilknytning til parten uakseptabel. Eksempler på dette kan være nært og langvarig vennskap, fiendskap som naboer, tiltalt og fornærmet i tidligere straffesak mv.

Det skal en god del til før det foreligger inhabilitet i disse tilfellene, og det tillegges vekt om en inhabilitetsinnsigelse er blitt reist av en part.

Fagakademiet skreddersyr kurs som gjennomgår habilitetsreglene og som klargjør når inhabilitet foreligger på bakgrunn av unntaksregelen i forvaltningsloven § 6(2). Ta gjerne kontakt med oss post@fagakademiet.no eller ring Synnøv Karlsen 977 82 857.

 

Konsekvenser av inntrådt inhabilitet

En beslutning som ikke avbrytes når inhabilitet oppdages, kan være ugyldig i henhold til forvaltningsloven § 41. Dette vil si at vedtaket er en «nullitet», det vil si ikke har noen bindende juridisk kraft, og kan utløse erstatningsansvar for det offentlige.

Blir inhabiliteten oppdaget i tide, må det byttes fra inhabil til habil saksbehandler for å sikre et korrekt og gyldig vedtak.

Dersom det er rådmannen som er inhabil, må «sette-kommune» oppnevnes til å gjennomføre saksbehandlingen.

 Ta kontakt for en FAGPRAT