Eldreomsorg-051862-edited.jpg

Landet rundt har kommunale enhetsledere hatt utbytte av Helselederprogrammet. Det startet hos oss i Glåmdalsregionen, med tydelige resultater.

Behovet for mer formell og håndfast lederkompetanse meldte seg med omleggingen til flere nivåer i den kommunale helsesektoren. I Glåmdalsregionen fikk virksomhetslederne i Kongsvinger og seks samarbeidende kommuner flere ledere under seg, kalt teamledere. Disse ble rekruttert internt blant sykepleiere, vernepleiere og hjelpepleiere.

De hadde god kjennskap til egen sektor, men varierende ballast som teamledere.

Den oppgaven omfatter både faglig ansvar og personalansvar for team på mellom 5 og 20 ansatte. Her skal de følge opp sine medarbeidere, takle konflikter, gjennomføre medarbeidersamtaler og sørge for at ansatte får nødvendig kompetanseutvikling.

Kompetanseplan og lederopplæring 

Løsningen lå i både ord og handling: Parallelt med en strategisk kompetanseplan for helse og omsorg, innledet kommunene et samarbeid om lederopplæring med Høgskolen i Hedmark, Ressurssenter for Omstilling i kommunene (RO) og Fagakademiet.

Les også: 8 punkter som sikrer en suksessfull kompetanseplan

Strategien slår fast at alle med lederansvar skal ha et forhold til både ledelse og lederskap:

  • Ledelse omfatter arbeidsgiverfunksjonen. For å være i stand til å utøve denne tilfredsstillende, er det viktig å ha kompetanse blant annet innenfor organisasjon, økonomi og personaladministrasjon.
  • Lederskap handler om relasjoner og roller.

For helsesektoren har dette materialisert seg i et opplæringsløp som fanger begge dimensjonene. Nå har vi utviklet dette til åtte moduler som hver går over et halvt år og gir 7,5 studiepoeng, totalt 60 poeng.

Slik er fagoppbyggingen i dag:

Modul 1: Ledelse av myndige medarbeidere og utvikling av personlige lederferdigheter

Modul 2: Strategisk kompetanseplanlegging, styring og utvikling

Modul 3: Virksomhetens økonomistyring og kvalitetsutvikling

Modul 4: Samhandling, kommunikasjon og forhandlingskompetanse

Modul 5: Juss for ledere i helse og omsorgstjenesten

Modul 6: Ledelse av innovasjon og velferdsteknologi i helse- og omsorgstjenesten

Modul 7: Kvalitetsledelse i helse- og omsorgstjenesten

Modul 8: Håndtering av konflikter og kriser i et ledelsesperspektiv for helse- og omsorgstjenesten

Vi startet forsiktig med de to første modulene i 2012. Da var det litt utfordrende å lokke ferske mellomledere til å gå løs på høgskolestudier, men vi klarte å rekruttere 20 deltakere. De neste årene har de fleste av teamlederne fullført opptil samtlige åtte moduler.

Nå er andre runde med modulene 1 - 4 i gang, og her var det på kort tid 35 ansatte som ønsket å utvikle lederkompetansen. Det er et tydelig tegn på at vi har truffet med opplæringen. Drøyt 80 medarbeidere i regionen er så langt registrert som deltakere i programmet, viser en opptelling fra Høgskolen i Hedmark.

Som pilotkommuner på dette studiet, var det avgjørende at vi ikke kom til dekket bord. Vi fikk tvert imot være med på å utvikle innholdet i modulene. Helsesektoren har ganske fagspesifikke ledelsesutfordringer, så en generell lederskole ville hatt mindre verdi. Og modulene er ikke påbyggingsbasert. Noen velger å gå rett på jussen, mens andre mangler økonomisk grunnkompetanse.

Øker den faglige tryggheten

Tilbakemeldingene fra studentene er at dette gir faglig utbytte. Her er noen av gevinstene de rapporterer om:

  • Bedre ledere
  • Mer kunnskap om oppgaver og ansvar
  • Mer synlige som ledere
  • Tryggere i rollen sin
  • Gode rollemodeller for kolleger
  • Ser at det er mulig å ta videreutdanning i voksen alder

En effekt av opplæringen er større faglig trygghet på flere områder. Deltakerne forteller at de setter pris på å kunne diskutere de daglige utfordringene i arbeidet med forelesere og medstudenter som kjenner faget.

Det fører til at de blir modigere: De våger å vise sine svakheter og be om råd fra kollegene. Og virksomhetslederne merker at enhetslederne er blitt proffere. Nå snakker de samme språk i møtene og kan mer enn før diskutere på samme nivå.

Mulig å kombinere studier og lederjobb

Små kommuner kan ha en utfordring med å finansiere et slikt utdanningstilbud. Det er løst ved at staten gjennom Fylkesmannen gir kompetansemidler som dekker det aller meste av kostnadene.

En annen utfordring er å sette sentrale medarbeidere på skolebenken hvis det medfører fravær til studiesamlinger og behov for vikar. Det er løst ved at opplæringen delvis er basert på nett og samlinger. To ganger i semesteret samles studentene fysisk i to dager, og studieprogresjonen er halv fart i forhold til normal fremdrift.

På den måten er det mulig å kombinere studier og lederjobb.

Den viktigste motivasjonen er muligheten til å bli en dyktig mellomleder. I tillegg gir lokal lønnspolitikk i noen av kommunene et lønnspålegg på 25.000 kroner når samtlige 60 studiepoeng er på plass. Det er også en motivasjonsfaktor.

På landsbasis er 170 kommuner involvert i helselderopplæringen, og nærmere 1600 medarbeidere har vært eller befinner seg i et studieløp, ifølge tall fra Høgskolen i Hedmark.

En synergieffekt av denne lederopplæringen er at ansatte i andre sektorer kan bli inspirert til å ta videreutdanning, siden de ser at det både er mulig og lærerikt å kombinere jobb og studier.

Se studiet vi tilbyr innen Lederutdanning helse og omsorg SE STUDIE ›