shutterstock_250745014-124508-edited

Det finnes mange myter om selvmord. Alt for mange. La oss knekke fem myter her og nå. Akkurat nå!

Myte 1: «Det er bare psykisk syke mennesker som tar sitt eget liv»

Alle mennesker som opplever en eller annen form for krise i livet sitt kan kjenne på både depresjon og utmattelse. Er man da psykisk syk, eller kan en livskrise føre til tap av livskvalitet slik at noen mennesker ikke klarer tanken på å fortsette å leve?

Ja, enhver krise oppleves ulikt for oss mennesker, og de kan komme brått og være svært overveldende. Årsakene til selvmord er sammensatte og signalene kan være vanskelige å tyde. Likevel vet vi at tap av anseelse, tap av arbeidsforhold, samlivsbrudd, tap av verdighet og nettverk kan være en eksistensiell krise. De fleste som forsøker å ta sitt eget liv befinner seg i en krise og ønsker egentlig ikke å dø, de evner bare ikke å se løsningen på den situasjonen de befinner seg i her og nå.

I Norge i 2017 begikk over 500 personer selvmord, og forskning viser at 5 % av befolkningen har de siste 12 månedene hatt tanker om selvmord. I tillegg finnes også mørketall f.eks i trafikken, i rus og psykisk helse. 

Tall fra folkehelseinstituttet kan du finne her.
#detkangjeldealle 

Myte 2 «Det blir flere selvmord jo mer vi snakker om det»

Det oppleves av mange som vanskelig å snakke om selvmord. En av grunnene til det, er at det kan oppleves som vanskelig å berøre et så alvorlig tema. En annen grunn er at vi kan kjenne oss hjelpeløse fordi vi har for lite kunnskap og forståelse rundt temaet selvmord. Det blir ikke flere selvmord jo mer vi snakker om det, men vi må snakke om det på en respektfull og omsorgsfull måte.

Det viktigste bidraget vi kan gi som enkeltpersoner og samfunn, er å lytte til og snakke med personen i selvmordsfare. Kanskje fører det til at vedkommende klarer å skimte et håp. Et håp som kan hjelpe til å redde liv. Følg magefølelsen om du tenker at noe er galt. Fortell at du er engstelig og hvorfor du er det. Spør om det nå har blitt så ille at han/hun har tenkt å ta livet sitt.
#mensnakkomdet

Myte 3 «De som seriøst tenker på å ta sitt eget liv, kan ikke hjelpes»

All forskning viser at all hjelp er nyttig. Det kan være hjelp fra en venn, det kan være å bli sett av legen, lyttet til av læreren, ungdomsklubblederen eller arbeidsgiveren. Felles for disse er at de enten kan «førstehjelp til mennesker som er i selvmordsfare» eller de kan sette dem i kontakt med noen som kan det. En tanke tar ikke liv, ei heller et direkte spørsmål. Modige mennesker som undersøker og ikke er redde for de svarene de kan få, kan faktisk hjelpe. Våger du?

Personer i selvmordsfare med konkrete planer om å ta livet sitt sender ofte ut ulike signaler til de som er rundt, men noen gjør det ikke. Det kan være bevist eller ubevisst. Et signal kan være mange ulike ting. Det kan være konkrete handlinger som å trekke seg tilbake, miste interesse, selvskading eller andre endringer i oppførsel. De kan komme med invitasjoner i form av utsagn som «alle mine problemer er snart over» eller «jeg klarer ikke dette lenger». Fysisk kan de klage over sin helse eller bli mer likegyldige til utseende. Følelsesmessige invitasjoner kan være at de uttrykker sinne, frykt, tristhet eller håpløshet. Faktum er at slike signaler som slippes ut, bunner ut i et håp om at det finnes en annen løsning.
#tankerkanendres

Myte 4 «Å prøve og ta sitt eget liv er bare et rop om hjelp»

Når ble ordet «bare» noe vi mennesker skal forholde oss til? En dyp krise, en følelse av tap og verdighet er ikke «bare». Det er reelle følelser som kan overmanne noen og håndteres av andre. De som prøver å ta sitt eget liv fortjener å bli tatt på alvor, støttes og styrkes. Vi har ingen å miste og denne myten kan føre til skam for de som prøver å avslutte livet sitt men avbryter forsøket. Alle kan ta et ansvar for at ett eller flere mennesker får den hjelpen de trenger slik at flere liv reddes. Alle kan bidra til at denne myten ikke fører til skam, men en større forståelse. Ingen kan være ansvarlig for at en annen person velger å ta sitt eget liv. Som familie, venner eller andre nære personer kan vi være de første til å oppdage faresignaler og å gripe inn før det er for sent. Husk at du aldri bør håndtere selvmordsproblematikk alene. Involver andre, og husk at også du selv kan ringe til krise- og kontakttelefoner. Nasjonalt senter for selvmordsforskning og – forebygging (NSSF) har god informasjon om hvor du kan søke hjelp og hva du kan gjør om du er bekymret for noen du kjenner. Her kan du lese mer.
#aldribarebare

Myte 5 «Det er umulig å forebygge selvmord»

De fleste av oss kan enes om at vi ikke har noen liv å miste. Spørsmålet blir da om vi, som enkeltindivider og samfunn, gjør vårt ytterste for å forhindre at selvmord skjer? Å forhindre selvmord og selvmordsforsøk er krevende, men ikke umulig. Man kan forebygge selvmord ved å redusere faktorer som kan bidra til selvmord. Er du arbeidsgiver, undersøk og spør! Er du familie eller venn, gjør det samme! Dersom man får svar om konkrete planer kan man beskytte personen her og nå for å forhindre planen. Sikre trygghet og stabilitet slik at personen kan få den hjelp han eller hun trenger. 
#forebygg

Fagakademiet har 2 kursledere til å gjennomføre kurset «Førstehjelp ved selvmordsfare».
Her kan du se en introduksjonsfilm laget av Vivat:


Et samfunn som beskytter seg mot selvmord begynner hos deg!

 Ta kontakt for en FAGPRAT