shutterstock_229786600 (2)-839369-edited.jpg

Spørsmålet om offentlig ansatte har anledning til å ytre seg om interne forhold på arbeidsplassen dukker opp med jevne mellomrom. Jeg skal ta for meg jussen på området: 

Ytringsfriheten er rettslig beskyttet i Grunnloven § 100 og i Den europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK) artikkel 10. Ytringsfriheten for offentlige ansatte ble styrket ved grunnlovsendringen som trådte i kraft 30. september 2004.  

Allikevel kan det være at arbeidstakere begrense sine uttalelser. En slik begrensning være grunnet i lov, arbeidsavtale eller i den ulovfestede lojalitetsplikten som gjelder i alle arbeidsforhold. 

Les også: Arbeidsmiljølovens grenser: Hva må en saksbehandler tåle?

Hva omfattes av lojalitetsplikten?

Lojalitetsplikt innebærer blant annet at den ansatte å unngå å ytre seg på en illojal måte som åpenbart vil kunne skade arbeidsgivers legitime og saklige interesser. 

Lojalitetsplikten har sammenheng med styringsretten, men styringsretten gir ingen generell adgang til å regulere ansattes ytringer. Dette gjelder både i form og innhold.  

Eksempelvis vil det nok være i strid med ytringsfriheten å forlange «tjenestevei» som første kanal for meninger, eller bestemme at ansatte ikke kan uttale seg om arbeidsplassen og interne forhold på sosiale media som for eksempel Facebook. 

En arbeidsgiver kan ikke slå ned på ytringer som oppfattes som uheldige, brysomme eller ubehagelige. Ytringer som ikke er underlagt taushetsplikt, og som arbeidstaker har kommet med på egne vegne, vil normalt være beskyttet av ytringsfriheten 

Les også: Ledelse i offentlig sektor; beste praksis

Hvordan en skadesituasjon vurderes 

Forutsetningen for ytringsfrihet er som nevnt at uttalelsen ikke har skadet arbeidsgivers interesser. Arbeidsgivers henvisning til et alminnelig omdømmetap er etter gjeldende rett likevel ikke tilstrekkelig for å konstatere skade. Arbeidsgiver vil dessuten ha bevisbyrden for at det foreligger virkelig skade eller et nærliggende skadepotensiale.  

Når en eventuell skadesituasjon skal vurderes vil stillingstittelen til den ansatte være av betydning. Ledere vil av naturlige årsaker har begrensninger i sin ytringsfrihet.  

Jussen på området er altså at ytringsfriheten går foran lojalitetsplikten. Slik må det også være i et opplyst demokratisk samfunn. Offentlig ansatte har et vidt spillerom – både i form og innhold – for offentlig å gi uttrykk for egne meninger, også om forhold på eget arbeidsområde og egen arbeidsplass. Hvorvidt det alltid er så lurt å bruke sin ytringsfrihet er en annen diskusjon. 

 

Last ned gratis: Fem-trinns samarbeidsmodell for å bedre vernearbeidet Last ned nå ›