Alle som jobber i helse- og omsorgssektoren trenger kunnskap og trygghet knyttet til det lovverket som gjelder for denne sektoren. Trygghet og kunnskap gjør deg til en dyktigere helse- og omsorgsarbeider, uansett på hvilket nivå, og uansett hvilke oppgaver du har. Kunnskap og trygghet hos de ansatte gir tillit og trygghet hos pasienter og brukere.

Skal kommunene og andre offentlige organer fungere etter sin hensikt, må befolkningen ha tillit til at de vedtak som disse organene fatter, er korrekte. En fundamental forutsetning for at et vedtak skal bli fattet på bakgrunn av korrekt saksbehandling, faktumbedømmelse og lovanvendelse, er at saksbehandleren er uhildet, eller habil som vi gjerne kaller det. Vedkommende saksbehandler og hans overordnede, må ikke ha en slik tilknytning til saken at det kan trekkes i tvil om avgjørelsen er truffet på et objektivt og uhildet grunnlag. Kun avgjørelser truffet ut fra en upartisk tilnærming til saksfaktum og lovtolkningen, oppnår allmennhetens tillit.

Bak all kritikken som har kommet mot lærere, elever ledere i Osloskolen de siste månedene ligger det et mangfold av udekkede behov. Det barn og unge, lærere og ledere i skolen trenger nå er ikke juridiske hjemler og regler for hva de kan si og ikke si, eller sanksjoner som skal ramme elever, lærere og ledere. Det de trenger er trygghet for at de behovene de har vil bli tatt på alvor, og at disse behovene blir dekket. Det vi har vært vitne til er fortvilelse, frustrasjon, sinne, avmakt, frykt – og hvilke strategier de involverte har sett det nødvendig å bruke for å synliggjøre at den hverdagen de opplever ikke klarer å møte helt grunnleggende menneskelige følelser og behov. Nå trenger menneskene i skolen bistand, av erfarne og engasjerte humanister, som kan hjelpe med å identifisere, tydeliggjøre og sette ord på hva de trenger for å få arbeidsro.

Hvilke faktorer er avgjørende for god ledelse i offentlig sektor? Her har vi samlet fem ulike personlighetstrekk som  utmerker seg:

Mai 2018 blir det innført nye regler for behandling av personopplysninger. Dette skjer som følge av EUs persondataforordning, General Data Protection Regulation (GDPR).

Personalledelse handler om mer enn å forvalte og administrere medarbeidere. Det holder ikke å passe på at folk kommer seg på jobb og utbetale lønninger. Det handler om å arbeide daglig med organisasjonenes viktigste ressurs som er medarbeiderne, og hvordan de sammen skal nå målet til organisasjonen.

Byggherreforskriftens formål er å verne arbeidstakerne mot farer. Det skal skje ved at det tas hensyn til sikkerhet, helse og arbeidsmiljø gjennom hele prosessen fra planlegging til overlevert bygg. Den pålegger alle partene i byggesaken plikter, men er spesielt myntet på byggherren. Er alle byggherrer klar over dette ansvaret og hva det innebærer? Ikke fullt ut vil jeg si, eller i hvert fall så tror jeg ikke det tas på alvor i alle prosjekter.

Alle mennesker ønsker å gjøre en best mulig jobb, også ledere. Det betyr ikke at vi alltid lykkes, noe som kan være vanskelig å både oppdage og anerkjenne. Dette fordi vi ser oss selv innenfra, og sjelden reflekterer hvordan andre ser og oppfatter oss utenfra.

Så hvordan kan du som leder sørge for at du blir sett slik du ønsker å fremstå? Her er mine refleksjon om temaet:  

Før vi går inn på dette spørsmålet er det greit å spørre seg om hvorfor vi trenger team? Hva menes egentlig med team?

Offentlig sektor er i stor omstilling, og det er mange som må bytte jobb. Dessverre ser vi altfor ofte at medarbeidere som omplasseres fra en jobb til en annen, mislykkes. Det er ille når en medarbeider blir feilplassert, men det er enda verre når de opplever å være dårlige sjakkbrikker i et spill. Medarbeidere er mennesker med ulike personlige egenskaper, og må behandles deretter.